Min Kropp, Mitt Traume, Mitt Jeg

Fysisk lidelse – skjebne eller psykotrauma?

Alle mennesker har noen fysiske lidelser. At det verker litt her og gjør litt vondt der, er normalt. At kroppen vår i løpet av livet har fått noen arr etter ulykker, at den er slitt av hardt arbeid eller er sliten etter fødsler, tilhører menneskets livsløp. Men hvorfor har noen allerede som barn sykdommer som ADHD, atopisk eksem eller astma, der man ikke blir bedre? Hvorfor velger noen ungdommer å forgifte kroppen sin med rusmidler eller å sulte seg i hjel? Er det å få hjerteinfarkt på grunn av stress en naturlig risiko? Er kreft uunngåelig? Er demens i alderdommen ikke til å unngå? Skal vi bare avfinne oss med diabetes, revmatisme eller magesvulster og si oss tilfreds med symptom- eller reparasjonsbehandling?

Mange eksempler fra min terapeutiske praksis dokumenterer at sykdommer absolutt ikke er skjebnebestemte, aldersavhengige eller et tegn på dårlige gener. Når vi ser nærmere etter, viser det seg at de er et resultat av livserfaringer som vi psykisk ikke har kunnet bearbeide. Sykdom er en følge av psykotrauma som har manifestert seg i kroppen. Dette er noe vi stadig ser i de terapeutiske gruppene der jeg jobber med intensjonsmetoden og identitetskonstellasjoner:

• «Jeg vil vite hvorfor jeg er syk.» Dette er intensjonen til en seminardeltaker som er  dialysepasient. I hennes konstellasjon kommer det tydelig opp seksuelt misbruk i tidlig barndom. Smerten og tårene over denne hendelsen klarer hun ennå ikke å uttrykke. Det lille barnet i henne må overfor opprinnelsesfamilien fremdeles late som om ingenting vondt noensinne skjedde, og som om alt var i skjønneste orden da hun var liten.
• «Jeg vil bli kvitt kjevesmertene mine.» Slik formulerer en annen kvinne intensjonen sin. I konstellasjonen hennes viser det seg hvordan trekkingen av en visdomstann nå har åpnet døren til et psykotrauma fra lang tid tilbake: smerten over en abort hun hadde tatt.
• « Jeg vil ha tilbake lungene mine.»  Dette er intensjonen til neste deltaker på kurset. Hun er storrøyker. I hennes konstellasjon kommer det opp at hun som foster led under morens høye inntak av nikotin. Allerede før fødselen sto hun derfor ovenfor den umulige situasjonen at  hun hverken kunne bli i morens mage eller ønsket å komme ut, siden marerittet også ville fortsette der. Med hver eneste sigarett gjentar hun derfor sitt eget psykotraume, som allerede startet prenatalt fordi moren ikke ville ha henne og ikke tok hensyn til henne.

Etter min erfaring lønner det seg alltid å undersøke grunnen for og innse at et psykotrauma har vidtrekkende konsekvenser for kroppen og psyken hos oss mennesker.

I tillegg må man:

• Vite hvordan den menneskelige psyken fungerer i en levende organisme
• Vite hvordan psykotrauma oppstår og utvikler seg
• Vite hvorfor psykotrauma manifesterer seg i kroppen
• Vite hvordan psykotrauma kan helbredes