Tilbakemeldinger

Godt og trygt sted, med gode mennesker (Helen 47)

Takk, takk for at dere ikke bad meg tenke postivt, eller ta meg sammen. (Kåre 49)

Godt miljø for læring og egenutvikling, for å bli seg selv (Kari 41)

Den siste forskningen presentert enkelt og oversiktlig, kombinert med eget praktisk arbeid, super pedagogikk (Ole  54)

Traumeterapi som virker (Grete, 39)

 

«Avskamming» ble faktisk energigivende hos dere, takk(Else 42)

Dere så meg!!Da kunne jeg se meg selv, takk.(Nina 52)

Hei Marta.

Tusen takk for at du anbefalte meg å delta begge dagene i kurshelgen.

Jeg er så takknemlig for at jeg fikk være med, og for dine faglige forklaringer.

Klart jeg har visst at bak sammentrekning av muskler ligger det en beskyttelse som har en årsak, men jeg har ikke koblet det. Så fint at du fortalte om sammenhengen sjokk-traumer og at kroppens muskler trekker seg sammen for beskyttelse, altså beskyttelsesmekanismer, det er jo helt logisk. Jeg har flere ganger hørt deg snakke om beskyttelses mekanismer, men ikke koblet det til nerver og muskler i egen kropp, nå skjønner jeg at mine nakkeproblemer har en bakgrunn, ikke bare fra ski ulykken, men muskelsammentrekninger ift noen sjokk og traumer jeg har opplevd. Akkurat slik som konstellasjonen viste.

Foresten, jeg syns den nye benevnelsen resonansprosess er en svært god beskrivelse på det som skjer, å gå i resonans med, og så avspeiler det seg hva som ligger bak. Genialt, og veldig virkningsfult, tusen takk alle sammen.

Beste hilsen

Marianne (og Tor)

Hei Marta og Roar.

Takk for sis helg.

Jeg føler at jeg har sittet igjen med utrolig mye fra disse to kurshelgene, og ser litt på mulighetene til å komme til Oslo igjen for prosesser i juni. Er det ledige plasser på disse to kursene fortsatt?

Har tenkt til å sette av helgene til høsten også, for sikkerhetens skyld. Hvor lenge i forveien bruker disse og fylles opp?

…..

Beste hilsen Kari, 23 år

Kjære Marta og deltagere på helgens kurs!

Tusen takk for en spennende helg, jeg hadde store forventninger og de ble innfridd; og mer til. Du Marta leder med klokskap og sikker hånd, alt ble så trygt og godt.

Jeg har stor utbytte av konstellasjonen/resonansprosessen min allerede, og gleder meg til å komme snart igjen.

Kursdeltager.

Hei Marta

– og takk for sist.

Jeg vil komme med en tilbakemelding til deg.

 Først om fremst – TAKK igjen! For arbeidet du har gjort med å få dette feltet så stort i Norge, og for din utrettelige innsats for å videreutvikle,  ta til deg og videreformidle det alle siste innen teorier og metoden.

 Jeg tenker på hvor jeg var da jeg startet min vei på ditt Institutt.

Jeg hadde mange diagnoser, som angst, depresjon, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser og jeg var til tider suicidal med flere selvmordforsøk bak meg. Jeg følte meg så tapt i meg selv og tilværelsen at jeg i store perioder gikk vekselvis rundt som en tinnsoldat og også rundt min egen akse i forvirring over mitt liv, og dermed mitt jeg. Hvem var jeg, og hvor skulle jeg?Jeg visste så alt for godt hvor jeg hadde vært – offer for mye vold fra barnsben av og til lenge etter jeg startet min utdannelse på insituttet.

 Du har inspirert meg til å jobbe utrettelig med meg selv.

I dag er jeg klar! I dag ser jeg hvem jeg er, hvor jeg skal og jeg har integrert skyld og skam og er ressurs for de rundt meg. Både mine nære relasjoner, og også mine klienter og pasienter som kommer til meg.

 Før jeg startet min vei på ditt institutt hadde jeg jobbet mye med meg selv, både med psykoterapi, og andre selvutviklingsnisjer. 

Det å jobbe så praktisk som metode vi tilbyr er, og samtidig ha tilgang til de beskrivende teoriene vedrøredne traumer og tilknytning har åpnet opp for et helt nytt perspektiv for meg.

 Der jeg tidligere klagde og skyldte på «alle» andre rundt meg for min elendighet og for hendelser som skjedde meg, ser jeg nå at det er kun jeg som kan endre meg, det er kun ved å ha fokus på meg og jobbe med mitt jeg og min vilje, at jeg kan bli her, få indre ro, og også den form for suksess jeg vil ha. 

 Hva andre gjør for seg, har ikke noe med meg å gjøre, og det tok lang tid for meg å komme dit – Nå håper jeg at jeg er her ???? 

 Takk igjen Marta, og ha en vakker dag.

Vi sees neste uke.

Traumeterapeut i egen praksis.

 Kjære Marta,

at det går an! Endelig skjønner jeg hvorfor jeg alltid har satt meg selv til side for andres behov, og etter prosessen i gruppen hos deg er det klart for meg hvor mye av meg selv jeg har ofret for andre. I dagene etter kurset har jeg langsomt kjent mer og mer hva jeg selv vil, og kunnet handle utifra det. For en lettelse, for meg og også for mine nærmeste. Endelig kan jeg uttrykke hva jeg vil og gå for det. Tusen takk, Marta.

I takknemlighet til deg og alle andre som deltok i  min prosess, og til Franz Ruppert som har grunnlagt denne geniale terapiformen som du så kjærlighetsfullt praktiserer.

Hilsen Ellen.

Kjære Marta!

Tusen takk for en fantastisk flott helg og tusen takk for i går!

Jeg føler meg så bra etter min konstellasjon på lørdag. Det å sitte i en gruppe på rundt 20 mennesker og fortelle om overgrep føltes veldig modig og forløsende. Jeg kjenner meg glad i etterkant, at hendelsen ikke lenger har et grep på meg og at psyken min jobber for å «komme på plass». (Det ga veldig mening da du fortalte i går at vi mentalt henger fast i en alder da traume skjer). Selve konstellasjonen ga meg mye innsikt. Jeg har mye uforløst sinne å få tak i og bearbeide skammen som jeg bærer mye av fra forskjellige traumer. Jeg har også kjent etter helgen at jeg åpner mer for kjærlighet til mennesker rundt meg, og tør å uttrykke det ????

Jeg hadde lyst til å dele dette med deg fordi jeg føler stor takknemlighet.

Frykt og uro kom opp når datter begynte på skolen

«I tillegg til at jeg vil takke for konstellasjonen jeg fikk i weekenden, vil jeg gjerne dele følgende:
Datteren min begynner på skolen nå. Det vil si hun har begynt på SFO. I den forbindelse kommer følelsene jeg hadde da jeg begynte på skolen opp i meg. Det er mye frykt og uro i meg fra den tiden. En følelse av å være helt alene. I går stod jeg foran speilet og så på speilbilde mitt som en representant for meg selv og anerkjente de følelsene som lå i meg fra den tiden. Med å si : «Jeg var veldig redd da jeg begynte på skolen. Jeg følte meg veldig ensom». Og det hjalp meg! Det går bra med datteren min ser det ut til. Mannen min som har et helt greit forhold til det å begynne på skolen følger henne og jeg henter. På den måten slipper hun å ta med seg min frykt for ensomhet inn på SFO.»

Kvinne som var redd – ønsket ro

Jeg hadde min første konstellasjon med deg i 2009. Problemet mitt er at jeg er så redd at når jeg er i situasjoner som er ubekvemme eller hvor rollen min ikke er definert så stikker jeg av. Den tydeligste konsekvensen av dette er at jeg aldri har vært i noe forhold fordi om jeg alltid har ønsket meg det.

På vegen hjem etter konstellasjonen følte jeg meg veldig rolig. Jeg tenkte at det bare var for kvelden, men jeg hadde den samme roen da jeg våknet. Ro for meg er når jernkloen rundt solar plexus slipper taket og jeg kan tenke på vanlige koselige eller trivielle ting i steden for å kverne på selvhånende, selvforsterkende tanker. Jeg føler meg frisk. Innimellom har uroen vært tilbake, men jeg mener å merke en endring i min adferd overfor mennesker som i utgangspunktet stresser meg. Konkret at jeg går folk i møte og hilser når jeg ser dem på gata i steden for å snu og gjemme meg. Jeg har også mennesker som jeg føler forakt og irritasjon overfor, og oppfører meg deretter. Også disse følelsene er mildere, og det er deilig, for jeg tror at forakt for andre bunner i selvforakt. Og med bedre følelser inni meg kan jeg være rund og raus og også få andre til å føle seg bra. Uten å anstrenge meg en gang. Og det er et mål.

Jeg har mye å takke konstellasjoner for

Det er snart tre år siden jeg opplevde konstellasjoner første gang. I tillegg til uvurderlig terapeutisk nytte har konstellasjoner gitt meg ny og dyp innsikt i mellommenneskelige relasjoner og adferd.

Jeg husker fortsatt min første åpne kveld. Jeg hadde lest om konstellasjoner etter anbefaling fra min gestaltterapeut, men ikke skjønt noe særlig. Jeg husker ikke lenger hvorfor jeg gikk, kanskje av nysgjerrighet. Jeg hadde i hvert fall ikke et eget tema eller ønske om å sette opp en egen konstellasjon.

De første konstellasjonene satt jeg kun og observerte og var helt sikker på at alt var avtalt spill. Jeg er generelt ikke skeptisk av natur – heller ganske godtroende, men dette ble for ”far out.” Helt til jeg selv senere på kvelden ble bedt om å stå som representant. Jeg stod som en adoptivmor og kjente frykten for at den biologiske moren skulle ombestemme seg og beholde barnet. Jeg skjønte ikke så mye annet enn at dette var både virkelig og virkningsfullt. Jeg opplevde også at noen tema berørte meg langt mer enn andre. I en konstellasjon var temaet abort, og jeg gråt bøtter og spann. Selvom jeg aldri selv har tatt abort ble jeg gjennom konstellasjoner bevisst på at dette har vært et stort tema i min familie.

Konstellasjoner åpenbarte seg som en kilde til innsikt både om meg selv og mellommenneskelige forhold generelt. Jeg leste flere bøker (takk til Instituttets biblioteksordning) og deltok på åpne kvelder med jevne mellomrom. Det tok allikevel over ett år før jeg tok mot til meg og satte opp en egen konstellasjon. Jeg hadde en sterk følelse av at jeg ville sette opp tre konstellasjoner – jeg visste tema og rekkefølge, men ikke når det var riktig å gjøre det. Hver gang jeg har satt opp en konstellasjon er det som om temaet har ”kommet til overflaten” fra sjelens dyp. Hjertet hamrer, og jeg har et dypt ønske om å jobbe med dette akkurat nå – som om jeg ikke kan vente lenger. Gjennom konstellasjonene har jeg opplevd helt fantastiske resultater. Jeg deler de viktigste her:

1.Et godt forhold til min mor. Begge mine foreldre er døde, og etter mange timer gestaltterapi hadde jeg endelig sluttet fred med min far. Min mor, derimot, var det verre med. Konstellasjonen ga meg et innblikk i hennes skjebne og klarte det samtaleterapien ikke hadde maktet. Jeg minnes nå min mor med respekt og kjærlighet på en måte jeg før antok helt usannsynlig.

2.Klar for et nytt forhold etter kjærlighetssorg. Jeg hadde elsket en mann i flere år etter at han brøt kontakten og rett og slett gitt opp å få ham ut av tankene. Også dette hadde jeg jobbet med i terapi uten at det helt slapp taket. Konstellasjonen gjorde det mulig å legge det bak meg, og jeg er nå sammen med en fantastisk mann.

3.Styrke til å la min sønn ha et forhold til sin far. Konstellasjoner – både egne og andres – har gitt meg dyp respekt for vårt behov for begge foreldrene – uansett. Slik har jeg klart å oppmuntre min sønn i hans ønske om å ha et forhold til sin far. Det kan høres trivielt, men for meg er det et stort skritt som syntes helt utenkelig tidligere.

Jeg har alltid vært ”et søkende menneske”, men det er ikke mye av det jeg har brukt tid og krefter på som jeg anser som universelt riktig for alle mennesker. Konstellasjoner er imidlertid noe jeg oppriktig tror at alle vil kunne ha nytte av – både for egen terapi og for å forstå fundamentale dynamikker i familier, organisasjoner og andre systemer. Det er uten tvil det som i størst grad har bidratt mest til min egen utvikling de siste årene.