psykisk pandemi dekstop psykisk pandemi tablet psykisk pandemi mobile

Icon Sitat blue

Vi ønsker å sette fokus på traumer i koronaens tid og hvordan dette kan påvirke et menneskets liv. Har vi ressurser som ennå ikke er benyttet innen psykisk helsevern?

- Tine Krøner og Veronica Skredlund -


En psykisk pandemi

Kan vi forhindre en psykisk pandemi?


 Tine Krøner, traumeterapeut IoPT u/ utdanning, Tromsø og Veronica Skredlund, traumeterapeut IoPT u/ utdanning, Harstad, organisert i Norsk traumeterapeut forening. Første gang publisert i ITromsø.

Psykisk pandemi

Den senere tiden har det vært flere oppslag i mediene både regionalt og på landsbasis som omhandler konsekvenser av pandemien vi nå lever under og hvordan det har bidratt til økning i psykiske helseplager og sykdom.

  • Mental Helse Norge opplever stor pågang på hjelpetelefonen (NRK, 24. mars 2021), Kirkens SOS har besvart 2.391 samtaler mellom palmesøndag og påskeaften i 2021. 25 prosent av samtalene har omhandlet selvmord, en økning fra 21 prosent fra året før (HT 6. april 2021).
  • Tarjei Jensen Bech (fylkesvaraordfører i Troms og Finnmark for Arbeiderpartiet) skrev en artikkel i HT 6. april 2021, «Nullvisjon for selvmord i Troms og Finnmark» hvor han skriver «ventetiden i psykiatrien må ned og man må få hjelp raskt, det bør opprettes flere lavterskeltilbud og vi bør bidra til mer åpenhet og mindre tabu rundt psykisk helse og selvmord.
  • 26. april hadde VG et oppslag om den nedslående psykiske helsen hos studenter SHOT-undersøkelsen (Studentenes helse og trivselsundersøkelse), skrevet av Ingvild Vik og Randi Elise Midtskog. Antallet studenter som har hatt selvmordstanker eller skadet seg selv under pandemien er høyt. Nå krever studentledere at det gis akutt hjelp til dem som sliter mest.
  • Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim kaller funnene en alvorlig tilbakemelding fra studentene. «Andelen som sier at de har alvorlige psykiske plager er på hele 45 prosent, det er nedslående».
  • Kari-Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHOT-undersøkelsen, «vi var bekymret for at det skulle bli en økning, men at den er så stor, må vi ta på alvor», sier hun, «det er grunn til å se funnene i sammenheng med pandemien og smitteverntiltakene. Den psykiske helsen må trenes, på samme måte som den fysiske. Man må ha folk rundt seg som man stoler på, kan ha det godt sammen med – men også dele sorger med. Når vi frarøves dette over lang tid, vil også den psykiske helsen få en påkjenning», sier hun.

Hva er IoPT? 

Hva er IOPT og hva kan IoPT bidra med som avlastning til det offentlige helsetilbudet i Norge i den spesielt pressede situasjonen vi lever i nå? IoPT er en forkortelse for Identitetsorientert Psykotraumeterapi og -teori. IoPT har en solid faglig forankring i vitenskapelig anerkjent psykologisk teori, som tilknytningsteori og traumeteori.

Teorien er bygget opp gjennom systematisk klinisk utprøving gjennom 30 år, ledet av den tyske professoren i psykologi, Dr. Franz Ruppert. IoPT er en metode og teori som i tillegg til å være en dyptgripende og svært virksom terapi, også egner seg for lettere former for arbeid som coaching, veiledning og støttende samtaler.

 

Praktiske «selvmøter»

Gjennom det praktiske arbeidet med IoPT legges det til rette for selvmøter i en form som gjør det mulig for personen å få kontakt med deler av seg selv som vanligvis er vanskelig å forholde seg til eller utilgjengelige for det bevisste selvet.

Dette gjøres skånsomt og på en måte som styres av og samtidig styrker de sunne psykiske strukturene i personen, knyttet til autonomi og egenomsorg. Metoden har vist seg svært effektiv også fordi den er utformet på den måten at man «kommer forbi» psykologiske forsvarsmekanismer som ellers ofte stenger for denne kontakten.

Fordi denne «forbikjøringen» av forsvarsmekanismer styres av personens egne sunne psykiske ressurser, og fordi tiden blir brukt på å integrere de erfaringene som skapte forsvarsmekanismene, ser vi at uhensiktsmessige forsvarsmekanismer som tidligere skapte mye uro og problemer i personens liv over tid «legger seg til ro».

Metoden gjør det også mulig å få tilgang til å jobbe med traumeerfaringer fra den førspråklige tiden. Når slike tidlige traumer integreres ser vi en særlig stor effekt på personens tilgang til sunne psykiske ressurser og økning av evne og kapasitet knyttet til å håndtere hverdagsliv og arbeid.

IoPT som teori og metode fokuserer på å bearbeide psykotraumer, videre bare kalt traumer, for å styrke den enkeltes sunne psykiske ressurser. Det er viktig i denne sammenheng å presisere at IoPT benytter et vidt traumebegrep. Traumer forstås som «sår» i den psykiske selv-strukturen, som skyldes en psykisk forsvarsreaksjon som oppstår når mennesker opplever påkjenninger som er overveldende i den forstand at personen ikke har fysiske eller psykiske ressurser til å forsvare seg eller unnslippe. Det betyr at det ikke er noe krav om å ha vært i livsfare eller andre ytre sett dramatiske livshendelser for at man ut fra vår forståelse skal snakke om behovet for å bearbeide et traume. Om en person er traumatisert defineres det ikke ut fra symptomer eller andre diagnostiske kriterier.

Denne vide forståelsen av traume/traumatisering er viktig å vite om for å forstå at IoPT er en terapeutisk metode som egner seg godt ikke bare for dem som blir diagnostisert med traumelidelser, men også for mennesker som har helt andre begrunnelser for at de ønsker terapi.

 

Tiden vi er inne i

I denne tiden hvor så mange i samfunnet vårt lever med ekstra stort livspress på grunn av pandemien, smitteverntiltak og konsekvensene av disse, er behovet ekstra stort for flere tiltak som fremmer god kroppslig og psykisk helse, og som kan forebygge uhelse i befolkningen.

Vi vil påpeke nødvendigheten av at det fra myndighetenes side legges praktisk og økonomisk til rette for miljøet av IoPT terapeuter og veiledere. Disse er organisert gjennom Norsk Traumeterapeutforening (NTF) og utgjør en verdifull ressurs som avlastning for de offentlige helsetjenestene i denne krevende situasjonen.

IoPT-terapeuter kan bidra virksomt i dette arbeidet, både som et tilbud til personer med moderate til tyngre lidelser som ikke har rett på mer behandling i det offentlige. Men også til personer med mildt til moderat symptomtrykk, som ofte havner langt bak i køen eller avvises når fastlegen søker dem inn i spesialisthelsetjenesten og disse i realiteten blir stående uten et tilbud.

Det er ingen tvil om at vi nå står ovenfor store utfordringer når det kommer til å ivareta befolkningens psykiske helse. Vi mener at IoPT traumeterapi er et viktig bidrag i denne krevende tiden, slik at ikke koronapandemien også blir en psykisk pandemi.

 

Ønsker du å vite mer om IoPT kan du melde deg på informasjonskurs som arrangeres jevnlig av IoPT Norge eller lese mer her.