Psykiske lidelser kan skyldes traumer i tidligere generasjoner.

Marta Thorsheim er terapeut, og har redigert boken «Forstå dine sår i sjelen» av Franz Ruppert. Hun forteller om veien ut av komplekse sinnslidelser.

Av og til kan panikkanfall, depresjon eller lignende komme overraskende. Tilsynelatende har offeret hatt et liv uten traumer. Den tyske professoren og terapeuten Franz Ruppert gir en fascinerende forklaring på fenomenet. En persons psykiske problemer kan skyldes innvikling i forhold som strekker seg langt tilbake. Derfor må diagnostisering omfatte pasientens familiesystem.

Den beste terapien barn kan få, er at foreldrene løser sine egne traumer og innviklinger. Traumatiserte mødre kan overføre sin erfaring gjennom interaksjon med barna. Barna blir aktive, men upassende, deltakere i morens forsøk på å finne mening og ro. Barn kan kjenne foreldrenes undertrykte følelser, som frykten for å bli avslørt, skyld og skam. Rundt 80 prosent av barn med traumatiserte foreldre viser slike traumatiserte tilknytningsmønstre. De kan få overveldende følelser uten å kjenne til den traumatiske hendelsen som ville gitt følelsene mening.

Hvordan forklarer Franz Ruppert en psykose?

Psykosen er ikke bare virkelighetsflukt, men også et forsøk på å finne kreative løsninger på store livskriser. Ved å forstå psykose som mestringsstrategi kan ofre og hjelpere lettere avdekke bedringspotensialet. En psykose blir altså en strategi for å overleve etter traumatiske erfaringer. Det kan være selvopplevde traumer eller traumer som er overtatt gjennom generasjoner.

Strategier for mestring og overlevelse blir altså usunne reaksjoner, selv om de føles nødvendige. Hvordan kan dilemmaet løses?

I de fleste tilfeller er psykiske vansker uforskyldte. Har en psykisk splitting først etablert seg, tar man ofte beslutninger som gjør tilstanden verre eller skader andre. For å komme på rett spor må man ønske å gå denne veien videre – konsekvent. Overlevelsesstrategier vil stadig trekke beslutningen i tvil og true utholdenheten, med sine triks og bortforklaringer.
Å gå ut av overlevelsesmodus er ofte slitsomt i begynnelsen. Derfor kan tilfriskningen gå sakte. Det trengs erfarne terapeuter som forutser den indre kampen, og støtter pasientens sunne deler. Overlevelsesstrategier kan utgi seg for å være fornuftige, men gode terapeuter kan avsløre dem. Det er viktig med metoder som kan gripe kompleksiteten i de psykiske prosessene, og ikke bare fokusere på enkelte aspekter. Her har Rupperts konstellasjonsmetode enorme fordeler, etter mitt skjønn.

Hva er konstellasjonsmetoden?

Det er ikke bare en enkelt terapeut som prøver å forstå de forvirrende sammenhengene i et menneskes psyke. Terapeuten, som kalles konstellatør, ber klienten velge representanter for hendelser, delpersonligheter, personer og annet som kan ligge bak de problemene. Representantene er mennesker som deltar i gruppe. Med deres hjelp blir skjulte følelser og dynamikker noe konkret som klienten kan forholde seg til. Klienten kan få kontakt med fortrengte følelser, og bearbeide dem.

Psyken kan insistere på at det ikke har skjedd noe traumatisk, og tviholde på illusjoner. Konstellasjoner kan gi tilgang til lagrede, ordløse minner. I tillegg gir de et støttende miljø fra andre deltagere i konstellasjonsseminarene. Som individuell terapi fungerer konstellasjoner på samme måte, men istedenfor representanter brukes for eksempel figurer for å klargjøre fragmenterte deler av psyken. Konstellatøren kan også bruke seg selv som representant, og klienten kan selv stå som representant for de forskjellige elementene i en konstellasjon. Igjen er hele terapiprosessen et gjensidig samarbeid mellom terapeut og klient.

Hvor utbredt er slik terapi i Norge?

Norge har i dag cirka 100  Konstellatører/traumeterapeuter.. Det er I overkant av 100 medlemmer i Norsk Konstellatørforening. Den tyske psykoterapeuten Bert Hellinger lærte om konstellasjoner i USA. Han tok metoden med seg til Tyskland, videreutviklet den og gjorde den kjent over hele verden. Etter Hellinger er metoden blitt utviklet i mange retninger. Franz Ruppert kombinerer to teoretiske byggesteiner og en praktisk metode:

1. Teorien om tilknytning
2. Traumetoerien
3. Den praktiske metoden konstellasjoner

Hva er ulempen med å prøve å medisinere vekk psykiske lidelser?

Ulempen er at følelsene justeres kunstig, og oftest uten at lidelsene blir borte. Slike medisiner kan også ha store bivirkninger. Etter mitt skjønn er det av og til nødvendig med medisinering, men da helst i kombinasjon med bearbeiding av bakenforliggende traumer.

Hvorfor kan ikke tiden lege sårene når det gjelder traumer?

Det er et godt spørsmål, men erfaring viser at traumer gjentar seg selv. En kroppslig reaksjon som vanligvis er tidsbegrenset stopper opp når du er traumatisert. Den er altså ikke fullført. Det fører gjerne til både fysiske og psykiske symptomer. Disse er ofte forvirrende og skremmende. Følelsene undertrykkes, men de blir ikke borte. De lagres i den delen av psyken eller sjelen som Dr. Ruppert kaller «den traumatiserte delen».

Så utvikles overlevelsesstrategier. De fortrengte følelsene vil gjerne komme frem. Noe i oss tror at hvis vi bare opplever noe som kan vekke disse følelsene, vil den lagrede reaksjonen kunne fullføres. Men det blir ikke bedre selv om vi opplever traume etter traume. Det blir stadig verre om følelsene ikke bearbeides slik at kroppens reaksjonsmønster kan «løse ut» de lagrede reaksjonene.

For å helbrede et traume må vi altså utløse og fullføre de fysiske kamp-eller-flukt energiene som ble mobilisert for å møte en fare. Det skjer ved at klienten bringes i kontakt med de fortrengte følelsene i en konstellasjon. Ofte får han eller hun en kroppslig reaksjon, som frysing og skjelving. Det er det samme som skjer automatisk i en traumatisk situasjon, men da blir det for mye for oss. Det forskyves til underbevisstheten. Et traume kan være hva som helst som overvelder evnen vår til å mestre en situasjon. Derfor er små barn mest utsatt.