Hvordan fungerer traumeterapi IoPT?

Metoden som vi bruker for å implementere innsiktene og målene i Identitets oritentert Psykotraumeteori kalles Intensjonsmetoden.

 

Metoden man benytter i ioPT vil jeg ikke engang prøve å forklare fordi den ganske enkelt overskrider grensene for hva vi har erfaring om og kan forstille oss. Det nytter like lite som å prøve å forklare en fargeblind nyansene i en verden den opplever som ikke er fargeblind. Den som aldri har prøvd noen form for konstellasjon har ingen mulighet for å forstå eller forestille seg hvordan den virker, det må erfares – forsker og student IoPT

Kraften og skjønnheten i at man kommer i kontakt med sitt eget jeg gjennom et «du» når et annet menneske går i resonans med ens «jeg» syns jeg er særs vakkert – Anna

Det betyr følgende: En person som ønsker å arbeide terapeutisk med seg selv overveier først og fremst sin intensjon:

  • Hva ønsker jeg å oppnå med terapien?
  • Hva er målet mitt?
  • Hva vil jeg se nærmere på?
  • Hva er det neste skrittet for meg i terapien?

En konstellasjon har syv faser og fremgansgmåten er:

1. Klienten skriver sin intensjon på tavlen eller tegner den. Vedkommende må ikke bli påvirket, hverken av Traumeterapeuten eller gruppen, mens han eller hun finner sin intensjon.

2. Klienten velger en resonansgiver for hvert ord eller tegningselement i intensjonen sin. Deretter gir han eller hun startsignalet, og alle resonsgiverne reiser seg fra plassene sine og går i interaksjon med hverandre.

3. Resonasgiverne  snakker ikke i den første, non-verbale fasen. Sin indre opplevelse kan de gi uttrykk for idet de beveger seg, viser gester, følelser,  kroppsholdninger eller lager lager lyder.

4. For klienten er dette orienteringsfasen i konstellasjonen sin. Han eller hun kan allerede nå reagere emosjonelt eller, avhengig av intensjonen, forbli i en oberserverende posisjon.

5. Vedkommende selv gir signalet for at den non-verbale-fasen avsluttes. Traumeterapeuten spør så klienten etter vedkommendes opplevelse og befinnende. Emosjonelle og mentale erkjennelses erkjennelsesprosesser som ble satt igang under konstellasjonen, kan nå fordypes.

6. Klienten bestemmer selv i hvilken rekkefølge han eller hun vil høre om opplevelsene til de enkelte resonansgiverne.  Disse snakker om de i konsentrert form. Klienten ordner fortellingene til sine biografiske erfaringer. Som Traumeterapeut støtter jeg klienten med spørsmål og kommentarer for å finne klarhet i intensjonen sin. Jeg hjelper til med at det settes igang en vesentlig indre forandring i ham. Spesielt er dette tilfelle dersom klienten kommer videre i følelsene og er istand til å knytte disse til den opprinnelige traumesituasjonen.

7. Klienten løser så representantene ut fra rollene sine, og disse får muligheten til å si det som føles nødvendig for å komme ut av resonansen.

I de fleste tilfeller viser det seg at intensjonssetningen er en blanding av sunne deler, traumedeler og traume-overlevelses-deler. Er en intensjon hovedsaklig preget av traume-overlevelsesstrategier, er det Traumeterapeutens spesielle kunst å formidle til klienten på en velvillig måte hvordan overlevelsesstrategiene skaper stress i han eller henne og får  frem en reaksjon. For ekempel gjelder det da for Traumeterapeuten å formidle tydelig til klienten hvordan vedkommendes indre offer-overgriper-dynamikker holder på å utfolde seg for å kunne utestenge de avspaltede traumefølelsene. Alle overlevelses strategiene som blir avslørt  og bevisst erkjent og forstått i en terapeutisk setting, trenger ikke å bli bevisst gjentatt i hverdagen!

Hva betyr dette?

 Klienten trenger ikke å fortelle noe om seg selv på forhånd. Alt han trenger å vite kommer opp i konstellasjonen. Noen få eksempler på intensjoner vi har arbeidet med i det sist er:

– Jeg vil ha en bedre relasjon til sønnen min.

– Hvorfor verker det i ryggen min?

– Hva er det med halsen min?

– Jeg ønsker å møte en kjæreste?

– Hvordan påvirket min fødsel meg?

– Jeg vil være meg selv.

– Jeg ønsker god nattesøvn.

Så formulerer klienten sin Intensjonssetning, som han/hun skriver skrevet på  en flip over. feks «Jeg ønsker å  sove hele natten» eller «Jeg vil være meg selv»  eller «Jeg vil føle hvordan det var meg å bli fødd med keisersnitt» eller «Jeg ønsker å treffe an mann som passer for meg» eller «Hvorfor får jeg ikke orgasme» eller….. Klientenes intensjoner er svært varierende og alle er helt i orden.

 Så velger klienten deltagere fra gruppen til å gå i resonans med ordene i intensjonen. Hvis det er fem ord blir fem resnonasgivere valgt. De fem blir bedt om å komme frem på gulvet sammen med klienten. Det som så skjer er vanskelig å forklare, men en resonasnprosess starter, og tusenvis av konstellasjoner på alle kontinent har vist oss at det samme skjer, representantene kommer i resonans med deler av klientens bevisste eller ubevisste psyke, og en prosess settes igang. Vi kaller derfor representantene for resonansgivere.

Resonansgiverne blir bedt om å fokusere på hva som skjer med de, følelsesmessig, kroppslig og hvilke bilder og fornemmelser de kommer i kontakt med.

I noen minutter uttrykkes ingen ord, bare de kropsslige reaksjonene, følelsene og ikke-verbale lyder og bevegelser.

Etter den ikke verbale fasen blir klienten spurt om å dele hva hun/han kommer i kontakt med og Traumeterapeut og klient utveksler innsikter fra prosessen.  Deretter blir resonansgiverne bedt om å dele hva de resonnerte med.

Så kommer en fase hvor terapeut og klient utveskler mer, en integrajonsfase.

Det mest fasinerende er at vi kan alle gå i resonans, og slik være til god hjelp for hverandre. Det å gå i resonans for andre kan oså gi hver resonansgiverne nyttig kunnskap for egen del.

“All we need to process traumas is stored in our body and appears in therapy when we need it.

— Prof. Dr. Franz Ruppert